Hieros Gamos - Det Store Ritet

HIEROS GAMOS - DET STORE RITET

Det Store ritet er en seksuell union/forening, enten faktisk eller symbolsk, som pleier å være en del av tredjegradsinnvielses-seremonien i Wicca (og andre heksetradisjoner).
Det Store Ritet er Guden/det maskulines og Gudinnen/det feminines bryllup. Det er en hellig handling der den som skal innvies oppnår indre helhet ved å forene maskulint og feminint i seg selv (og i ytre form om et magisk samarbeid, med en partner av motsatt kjønn, innledes).

Det Store Ritet er en privat seremoni mellom den som søker innvielse og den som skal innvie, og det må foreligge total tillit og enighet fra begge parter før en slik seremoni utføres.

I eldre tider ble dette kalt "Hieros Gamos", Det Guddommelige Bryllup.
I det gamle Hellas ble det hellige bryllup feiret for å markere Zevs og Heras guddommelige union.
I enkelte mysterietradisjoner ble det senere vanlig å rituelt forene/vie guddommer. Målet med dette formelle ritualet var å gjøre en intim handling upersonlig og i tillegg fjerne den verdslige personligheten og tillate det guddommelige å besitte og fylle tomrommet.

I oldtiden var det vanlig at deltagerne ikke kjente hverandre og antagelig ikke ville møtes igjen etter ritualet.
I moderne Wicca og heksekunst forgår ikke innvielsen og Det Store Ritet slik.
Det Store Ritet er ment å være en spirituell forening av Gudinnens og Gudens natur i deltagernes indre. Sjelden, om noensinne, vil en innvielse utføres uten at den innviende og den som skal innvies kjenner hverandre. Gjensidig tillit og kjærlighet er hjørnesteinene i Wicca og heksekunsten.
I noen heksetradisjoner utføres Det Store Ritet symbolsk ved å senke Athamen (den hellige kniven/det maskuline) ned i begeret (det feminine). I andre tradisjoner er Det Store Ritet en privat og fysisk seksuell union.

GREAT RITE INVOCATION

Assist me to erect the ancient altar,
at which in days past all worshipped;
The Great Altar of all things.
For in times of old, Woman was the altar.
Thus was the altar made and placed,
and the sacred place was the point
within the center of the circle.
As we have of old been taught that the point within the
center is the origin of all things.
Therefore should we adore it;
therefore whom we adore we also invoke.
O Circle of Stars,
whereof our Father is but a younger Brother,
Marvel beyond imagination, Soul of infinite space,
Before whom time is ashamed,
the mind bewildered, and the understanding dark,
not unto thee may we attain unless thine image be love.
Therefore, by seed and root, and stem and bud,
and leaf and flower and fruit do we invoke thee.
O Queen of space, O Jewel of light,
Continuous One of the heavens;
Let it be ever thus
that men speak not of thee as One, But as None;
and let them not speak of thee at all,
since thou art the point within the Circle, wich we adore;
the point of life, without wich we would not be.
And in this way truly are erected the holy twin pillars,
in beauty and in strength were they erected
to the wonder and glory of all men.

Altar of mysteries manifold,
the sacred circles secret point
thus do I sign thee as of old
with kisses of my lips anoint.
Open for me the secret way,
the pathway of intelligence,
beyond the gates of night and day,
beyond the bounds of time and sense.
Behold the mystery aright,
the five true points of fellowship,
here where the lance and grail unite
and feet, and knees, and breast, and lip.

Her følger en oversettelse og gjendiktning av denne teksten av Kali Cherell:

DET STORE RITETS PÅKALLELSE

Bistå meg i gjenreisningen av det gamle alteret,
det som samlet mine formødre i tilbedelse;
Det Hellige Alter som rommer Alt.
Da tiden var ung var Kvinnen alteret.
Slik var det første alterets form
og det helliges utspring var punktet i sentrum av sirkelen.
Gammel visdom sier at midtpunktet er opphavet til alt.
Derfor forguder jeg det;
og det jeg forguder påkaller jeg.
O Tidløse Sirkel av Stjerner,
min Far er kun en yngre Bror av Din evighet,
Ditt vesen er et mangfoldig mirakel,
Din sjel et svimlende verdensrom,
tiden rødmer jomfruelig i Ditt nærvær.
Mitt sinn forvirres og logikken vandrer hjelpeløst i mørket.
Jeg kan bare nå Deg gjennom betingelsesløs kjærlighet.
Derfor påkaller jeg Deg av kjærlighet,
ved frø og rot, ved stilk og knopp,
ved blad og blomst og frukt påkaller jeg Deg.
O Dronning av uendeligheten, Lysets Juvel,
Himmelens Evige Stjerne,
la det for alltid være slik
at mennesket ikke kaller Deg Én,
men Ingen;
det beste er om de aldri nevner Deg,
for Du er sirkelens midtpunkt, det jeg forguder,
alle ting opphav, mitt livs opprinnelse.
Og slik, i sannhet, reises de hellige tvillingpilarene,
i skjønnhet og styrke reises de,
til menneskets undring og lovprisning.
Mysterienes alter mangfoldiggjør Deg,
min hellige sirkels gåtefulle nav,
som mine formødre salver og innvier jeg Deg,
og merker Deg med det skjulte segl,
kyss fra mine lepper.
Avdekk for meg, og led meg inn på,
Den Skjulte Vei,
Opplysningens skyggefulle sti.
La meg vandre bakenfor nattens og dagens porter,
bær meg bortenfor tidens og sansenes grenser.
La meg ta del i det sanne mysterium
og åpenbar for meg de fem sakrale punkter:
Føtter, knær, bryst og lepper kommer sammen
og velsigner foreningen av Lansen og Gralen.

(Kilder: Encyclopedia of Wicca & Witchcraft, Raven Grimassi
The Witches Way, Janet & Stewart Farrar)

Det Hellige Ritet finner man igjen i keltisk historie.
Irskekongen hadde ikke egentlig rett til å være konge før han var forent med herskergudinnen.
I tekstene gir det utslag i at han leter etter og finner den vakreste kvinnen i Irland som er uberørt av andre menn. Når man analyserer tekstene er det spennende å se hvilken rolle herskergudinnen spiller, og hvor viktig hun er for samfunnet og kongeriket. I tekstene er det ikke snakk om giftemålet, eller selve bryllupet, men så fort kongen har ligget med herskergudinnen får han en ny og ennå mer opphøyet status.
...,og ofte var hun i form av en hvit hoppe!!

Vi finner det muligens også i norrøn mytologi/historie.
Flere fremtredende forskere har tenkt seg Skirnesmål som et hieros gamos mellom Frøy og Gjerd.
Gro Steinsland argumenterer mot Magnus Olsen om fortolkningen av Skirnesmål i sin doktorgradsavhandling (Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi) av 1991. Hun mener det ikke er tale om et fruktbarhetsdikt, men at hovedtemaet er et hieros gamos, og at det involverer avtroningen av en norrøn konge. Frøys håndtering av ringen, kjeppen og eplet skal i så måte være et mytisk bilde for de kongelige insignier, og hans fremtidige hieros gamos fullfører hans maktøkelse. Det hellige ekteskap mellom guden og kjempen skal ifølge Steinsland ha sitt utgangspunkt i et genuint førkristent samfunn.

Jeg har uendelige mengder historier om praktiseringen av Hieros Gamos i tidligere tider, hvis noen er interesert.
I Roma ble denne praksisen forbudt i 186 f.Kr.