Stjernetegnene i astrologien dekker hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som har sett litt på stjernehimmelen selv med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernetegnene på himmelen sjelden er like store. Så hvor store er de egentlige stjernetegnene og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på astronomiske observasjoner:
Vannmannen (Aquarius), 16. februar - 11. mars (20. januar - 18. februar i astrologiske tabeller)
Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. februar - 19. mars)
Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)
Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)
Tvillingerne (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni, altså en hel måned forskjøvet)
Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. august (21. juni - 21. juli)
Løven (Leo), 10. august - 16. september (22. juli - 22. august)
Jomfruen (Virgo), 16. september - 30. oktober (23. august - 22. september)
Vegten (Libra), 30. oktober - 20. november (23. september - 22. oktober)
Skorpionen (Scorpio), 20. november - 29. november (23. oktober - 21. november)
Slangebæreren (Ophiuchus), 29. november - 17. desember (finnes ikke i astrologiens tabeller)
Skytten (Sagittarius), 17. desember - 20. januar (22. november - 20. desember)
Steinbukken (Capricorn), 20. januar - 16. februar (21. desember - 19. januar)
Legg også merke til at skorpionen egentlig bare er på 9 dager og at jomfruen er på hele 45 dager.
Hvorfor f.eks tvillingene er en hel måned forskjøvet?
Jo, det har seg nemlig sånn at jordaksen ikke er så stabil som vi ofte tror, den vingler. Vinglingen er såpass langsom at den ikke er merkbar i løpet av et menneskeliv, men i løpet av noen tusen år er virkningene likevel klart målbare. Omtrent som aksen på en snurrebass i ubalanse vrir jordaksen seg i forhold til jordbaneplanet (ekliptikken) og stjernehimmelen, dagens polarstjerne vil derfor ikke lengre være polarstjernen om noen tusen år. En hel sånn vridning av jordaksen skjer i løpet av ca. 40.000 år.
Tabellene i vestlig astrologi tar ikke hensyn til dette, og de opprinnelige tabellene var kopier av de som ble brukt i Mesopotamia for omtrent 3000 til 4000 år siden. I østlig astrologi (kalles ofte kinesisk astrologi) tas det derimot hensyn til at stjernehimmelen endres, så der stemmer astrologiperiodene bedre med de astronomiske observasjonene. Men heller ikke i østlig astrologi har de ulike stjernetegnene ulik lengde, og heller ikke der er slangebæreren et astrologisk stjernetegn.