Rune betyr "hemmelig", "mysterium" eller "skjult".
Ordet RUNER har flere betydninger: Skrifttegn, lærdom, skaldskap, mysterier, hemmelig kunnskap, fortrolig eller hviskende samtale, trolldomstegn.
Runene er knyttet til vår evne til å vokse i åndelig og magisk forstand.
I tidsrommet kort etter Kristi fødsel er det runene plutselig dukket opp i Nord-Europa, først i nord-Tyskland og Danmark.
De første norrøne funnene er tidfestet til rundt 200 e.kr., men tidfestelsen er på ingen måte sikker. Ingen vet heller med sikkerhet hvor runene oppsto, både Svartehavs-området og Danmark har vært foreslått. I løpet av det siste tiåret er det imidlertid gjort funn som viser at runene ble benyttet, i en form alt for lik våre nordiske til at det var en tilfeldighet, både i Yemen og i Nord-Italia, 500-1000 år før vår tidsregning.
I Yemen ble det funnet runer skåret inn i fundamentet på et av Dronningen av Saba's templer i Marib.
I Italia ble runene benyttet som skriftspråk av Etruskerne, som kom til Italia fra Troja samtidig som æsene kom til Asovhavet, ca. 1200 før vår tid. Det finnes også fønikiske og andre runer som har mange likheter med våre egne.
De tidligste nordiske funn viser runer skåret eller risset på under- og baksiden avgjenstander. De er Nordens eget skriftspråk, men ble aldri brukt til nedtegnelser om handel eller historie, kun til religiøse formål.
Den danske historikeren Brøndstedt sier følgende: "Runerne har haft to formål: ved hemmelig tryllemagt at skærme og beskytte den for hvem de var skrevet; eller ved åben forkynnelse at fæste og binde erindringen om en afdød. Runeskriften kan næppe have udviklet sig hos germanerne før i løbet af 100-tallet, for hverken Tacitus eller Plinius nævner den."
Her synes det å være en svikt i Brøndstedts argument, for hvis runene var ment å brukes i det skjulte, for å befeste og formidle magisk kraft, er det svært lite sannsynlig at man åpent ville fortelle fremmede om disse. Her vil jeg heller stole på at runene kom med Odin og Æsene, i hundreåret før vår tidsregning, som en del av deres magi.
Det er mange som har prøvet å spore runenes opphav tilbake til et slektskap med Babylonsk eller Hettitisk kileskrift, Fønikiske eller Kretiske skrifttegn, tidlige former av latinske bokstaver el.l. Det ville ikke forundre meg om svaret ble funnet et sted i Svartehavs-regionen. Uansett er det påfallende at runene kommer til Norden samtidig med en plutselig økende påvirkning fra Svartehavs-kulturene.
Dessuten tar Brøndsted her feil, for Tacitus nevner vitterlig runene, og hvordan folkene i nord benyttet dem til å finne svar på sin skjebnefremtid, eller når de skulle ta vanskelige avgjørelser. Om de nordlige folks bruk av runer sier Tacitus: "For varsler og valg har de den største respekt. Deres måte når de kaster lodd er alltid den samme: De skjærer en gren av et nøttebærende tre og deler den opp i små stykker. Disse merker de med forskjellige tegn, og kaster dem så helt tilfeldig på et stykke hvitt klede."
Håvamål forteller om hvordan all-faderen og guden Odin mottok runene i sin søken etter visdom og kunnskap, og lærte om hver
av dem og hva de betød. Legender forteller at han hang opp ned i ni dager og ni netter fra livets tre, Yggdrasil.
En vanlig praksis for å oppnå sterke syner var å utsette seg for stor smerte, og det var nettopp dette Odin gjorde. Dermed fant han visdom og syner med runene.
"Jeg vet at jeg hang
på det vindblåste tre
i ni hele netter,
spiddet nedenfra
og gitt til Odin,
meg selv til meg selv gitt,
på det treet jeg hang,
som mange vet,
hvor det av røttene renner.
Ingen bar til meg
mat eller drikke,
ned i meg stirret jeg,
opp tok jeg runer,
med smerteskrik tok jeg dem,
så falt jeg ned."
Resten av fortellingen om Odin og runene er å lese i Håvamål, vers 111-145 og vers 146-164.
Den eldre FUTHARK (Runealfabet) er delt inn i tre grupper av runer som kalles Ætter.
Den første ætten er oppkalt etter fruktbarhetsguden Frøy, og inneholder åtte runer. Den andre ætten er oppkalt etter Hagl, og inneholder åtte runer. Den tredje ætten inneholder også åtte runer og er oppkalt etter krigsguden Tyr.
FRØYS ÆTT (står for fruktbarhet):
Ætten er knyttet til det verdslige, jordbruk og fruktbarhet. Frøya er gudinne for både seksualitet og grøde.
HAGALS ÆTT (runene står for muligheter og fullførelse)
Hagal betyr hagl, og dette er stridens og krigens ætt. Hagals ætt er en ætt full av motstand og representerer æsene i sitt mest kranglevorne og destruktive element. Hagals ætt har også mange beskyttende runer og bærer i seg mye av vikingtidens livsvisdom.
TYRS ÆTT (runene står for intellektuelle bragder og åndelig opplysthet)
Tyrs ætt er i motsetning til Frøys ætt som konsentrerer seg om det nære, fokusert på det større samfunnet rundt oss. Lov og regler, det å finne sin plass, er nøkkelord i denne ætten. Samtidig representerer ætten en eldre gud og en eldre orden enn de andre. Tyr, Bjerka og Ing er gamle germanske guder og representerer derfor en mye eldre kraft enn de andre runene.
Runenes betydning:
Runene er veldig rike. Med det mener jeg at hver rune inneholder så mye.
Foruten den rene skrivefungsjonen, representerer hver rune en lyd.
Hver rune har et navn med en fysisk betydning. Den har et nr/tall, altså en numerologisk verdi, samt en magisk betydning.
Runene har som det hebraiske alfabetet alltid hatt minst to anvendelsesomeråder. På den ene siden ble det anvent som skriftspråk, hvor hver bokstav har en lyd og et tallverdi, men de har også blitt brukt som magiske symboler, kraftbærere.
De hebraiske bokstavene og deres magiske betydning, lyd og numerologiske verden, er intimt koblet med Kabbalen og med all den mystikken som dertil hører med. Dette er velkjent for de fleste som interesserer seg for magi og okultisme i dag.
Dette var et lite innblikk i runenes historie og bruksomeråder.
Etter hvert kommer det mere stoff om alt fra hvordan lage sine egne kraftfulle runer til runenes magiske bruk.
Tirs Jan 19, 2010 8:14 pm
